Forbrukslån er uten sikkerhet, brukes ofte til forbruksvarer som hvitevarer, oppussing eller nedbetaling av annen gjeld. Lån uten sikkerhet er i prinsippet det samme som forbrukslån og det er også dette man snakker om hvis det dreier seg om refinansiering uten sikkerhet. Mangelen på sikkerhet øker risikoen for banken, som kompenserer mot dette med høyere renter enn på andre typer lån.
Lån med sikkerhet er som oftest lån til hus eller bil, altså der du må ta pant i eiendeler for å få lån. Forbrukslån med sikkerhet er ikke noe vanlig produkt hos banker i Norge. I et lån med sikkerhet, har banken tatt pant i eiendelene helt til lånet er helt nedbetalt, og de kan inndra eiendelene for å dekke lånet dersom man ikke betaler avdragene.
Skal du søke lån? Her er våre beste tips
Rente = Risiko
Hvilken rente en bank krever på et lån, bestemmes først og fremst av hvilken økonomisk risiko banken synes de tar ved å låne ut pengene. Når vi snakker om økonomisk risiko mener vi at det kan skje ting som har konsekvenser for noe av verdi. I dagligtale er det vanlig å bruke risiko synonymt med fare, og som et potensial for uønskede hendelser og tap. I lånesammenheng finnes det alltid en mulighet for at banken ikke får tilbake lånet. Dette kan være fordi låntakeren blir syk, eller mister jobben, eller mange andre ting. Forbrukslån uten sikkerhet utgjør 3 % av gjelden for privatpersoner i Norge. Mislighold av forbrukslån står derimot for ca. 8 % av totalt mislighold av lån, altså mye høyere enn gjennomsnittet. I 2017 var det likevel registrert det laveste antall betalingsanmerkninger på fire år i Norge, på tross av gjeldsveksten.
Høy sikkerhet betyr lav rente
På et boliglån har jo banken pant i boligen, og dermed kan de være ganske sikre på å få pengene tilbake uansett. Hvis låntaker ikke betaler, kan banken selge huset og få pengene derifra. Dette betyr at boliglån med sikkerhet i fast eiendom som regel har ganske lav rente. Forbrukslån derimot stiller ingen krav til sikkerhet. Hvis kunden ikke betaler tilbake lånet, er det ikke så mye banken kan gjøre bortsett fra å gå til inkasso. Inkasso er både dyrt og tidkrevende så det er ikke noen ønskelig situasjon for noen av partene. Alt dette resulterer i at forbrukslån har en høyere rente enn et boliglån.
Norske myndigheter har en del regler for å begrense risikoen som bankene tar, og dermed også begrense rentenivået de må ta for å sikre seg. Norsk lov krever for eksempel at banken må gjøre en vurdering av søkerens kredittverdighet for hvert lån, og uansett størrelsen på lånet. En slik grundig vurdering er et viktig tiltak for å sørge for at folk ikke tar opp lån de ikke har råd til. Bankene tjener jo også best på å ha kunder med en sunn økonomi som klarer å betjene lånene sine.
Se også: Forskjellen på lånetypene
Alle som søker om å låne penger må altså tilfredsstille visse minimumskrav. Noen av kravene er bunnet i norsk lovgivning, mens andre er styrt av bankens forretningsmessige interesser. Den siste kategorien kan variere en hel del fra bank til bank.
- Lånesøker kan i de aller fleste tilfeller ikke ha registrert betalingsanmerkninger eller aktive inkassosaker. Forbrukslån uten sikkerhet med betalingsanmerkning er ikke noe som bankene vanligvis er interessert i å tilby.
- Lånesøker må ha fylt en viss alder. I det minste må lånesøker ha fylt 18 år, men noen banker har aldersgrenser opp til 25 år.
- Mange banker krever norsk statsborgerskap og fast adresse i Norge.
- Inntektskravet kan variere en del, standard er en årsinntekt på ca. 200 000,-.
- Utover dette blir det foretatt en kredittsjekk og en kredittvurdering av alle som søker lån. Les hvordan banker behandler en lånesøknad.
Den største umiddelbare forskjellen er likevel at et usikret lån er noe du kan bruke til nøyaktig det du vil. I motsetning til et boliglån eller billån, der banken så klart krever at pengene blir brukt til å betale for det banken tar pant i, så spiller det mindre rolle for banken hva du bruker et usikret lån til. Du kan altså bruke pengene til å pusse opp, betale gammel gjeld eller kjøpe en flybillett.